Skrekkabinettet

For noen uker siden leste jeg en sak hvor det ble hevdet at fellesdusjer var positivt for unge selvkritiske jenter. Det å se andre jenter nakne skulle liksom virke som en realitycheck. “Se her sånn ser jenter ut, nå kan du føle deg vel med alle skavankene dine på utstilling!” Jeg kunne ikke vært mer uenig. Og man trenger ingen religiøse pekefingre rettet mot seg for å bli frastøtt av tanken på å blottstille alle kompleksene sine for de nakenfrie, trygge og selvsikre jentene man  går på skole med.

Vrææl! Barndomstraumer.

Vrææl! Barndomstraumer.

Selv 13 år etter at mine siste tvangsdusjinger i skolen er over blir jeg helt kvalm av å tenke på de grusomme halvtimene hver uke da jeg måtte desperat finne på nye grunner til å slippe å kle av meg foran klassevenninnne mine. Husker med skrekk og gru helt fra 1.klasse i barneskolen at jeg gruet meg til 3. klasse. Da gikk det rykter om at man måtte begynne å dusje etter gymtimen. Det skal sies at jeg hadde ingen skavanker som 7-åring. Men for meg har det å være naken i en stinkende, klam garderobe med små, sprutende, auschwitz-dusjhoder og soppbefengte fliser med 15 andre jenter vært et jævla mareritt siden før jeg visste hva “godt selvbilde” var for noe.

Slik jeg følte meg i fellesdusjen

Slik jeg følte meg i fellesdusjen

Men dusje måtte du. De som ikke dusjet var ekle. Og de som ventet til alle de andre var ferdige var rare. De som dusjet med klærne på ble mobbet i hjel. Inn i dusjen måtte du. 10 år gammel og full av avasjon og skrekk turet jeg med nølende krabbeskritt inn i dusjen slik at jentene i klassen bare kunne se ryggen og rumpa mi. Fronten orket jeg ikke tanken på at de skulle se. 15 sekunder spyl og så kaste seg inn i håndkleet som var søkkvått fordi det hang så nærme dusjen at det strengt tatt kunne vris opp innen jeg var ferdig. De andre orket jeg ikke se på engang. Jeg vet ikke hvorfor dette var en så brutal del av skoleuka for min del, jeg var helt lik alle de andre. Bortsett fra at jeg hadde svart hår da. Og at noen hadde fortalt meg at jeg hadde rar kropp.

Etter å ha hatt kronisk mensen i noen måneder på ungdomsskolen begynte gymlæreren å true med fraværsanmerkninger og nedsatt gymkarakter og gud veit ikke hva. Jeg husker jeg måtte tenke meg om et par ganger. Valgets kvaler. Vil jeg ha god karakter eller vil jeg dusje med de andre jentene? Som 14-åring endte jeg selvsagt opp med å skulke gymtimene, glemme gymbagen, gunstig nok “tråkke over” eller “skade meg” på et eller annet vis. Også da selvsagt ha mensen så ofte at jeg ble tribunesliter som tvinnet tyggegummien rundt fingeren før jeg visste ordet av det. Jeg likte faktisk gymtimene. Jeg var slank, sprek, populær og flink til å spille volleyball og basketball. Jeg likte faen meg gym! Men den halvtimen med eyeballing og småskravling i klissnakenheten når dagens økt skulle vaskes vekk synes jeg var så ufordragelig at jeg fikk angst. Kvalmende angst.

Fear

Fear

Jeg er med andre ord ingen god potensiell kandidat for en heftig gangbang eller nudiststrender. Masse nakne mennsker sammen er guffent. Det er angstfremkallende og det er helt feil å tvinge folk til å dusje sammen. Nakenhet er for noen det mest naturlige i verden og for andre noe ekstremt privat. Når alt kommer til alt oplevde jeg det nærmest som et konstant, vedvarende overgrep å bli konfrontert gang på gang på gang med hvorfor  jeg var så sær at jeg ikke ville dusje med de andre. Klassevenninnene mine snakket om det til folk og på et eller annet tidspunkt hørte jeg rykter om meg selv om at jeg ikke dusjet. Som i noensinne! De evneveike lærerene ble sinte, forbanna og strenge og sa at jeg måtte skjerpe meg og slutte å være så fjåsete.

For det var nettopp det. Jeg var jo ikke sjenert, usikker eller annerledes eller noe som helst egentlig. Når jeg tenker nøye etter var jeg en pen, kul, høylytt erkefjortis som hadde så mange venner at jeg nesten ikke visste navnet på alle.

Jeg var jo ganske fjåsete gjennom store deler av undomstiden min. Men også ganske liten, redd, engstelig, usikker og forvirret. Jeg var en av de jentene som spiller nemesisen til den stille lesehesten i high school/college filmer fra USA. Selverklært superfjortis, men kompleksene var min kryptonitt. De slukte meg alltid. Så det at jeg skulle  skape meg sånn for å slippe å ha gym det kom ikke på tale. Eneste grunnen til at jeg ikke ble mobbet i hjel for den bisarre oppførselen min var vel nettopp det. Jeg ga helt F i alt annet. Men kroppen min ville jeg ha for meg selv. Og det fikk jeg faen ikke lov til. Den måtte på display to ganger i uken.

På videregående ble det om mulig enda mer pinlig og nå hadde jeg faktisk fått ekte, overvelmende komplekser også.

Her er listen over ting jeg mente at var galt med kroppen min da jeg var 16 år, slank og helt jævla underbar:

Røde nupper på armene (jeg prøve å BLEKE de med H&M blekemiddel)

Store hender (Jeg gikk med de inni genseren eller knyttet)

Hårete underarmer/lår/legger (jeg barberte de)

Feit (jeg spiste efidrin slankepiller fra USA og overlevde på funlight i dagesvis)

Store føtter med stygge tær (jeg presset meg inn i sko som var 2 strs for små og led deretter)

Hesterumpe (jeg var overbevist om at jeg hadde rumpa til en 70-åring).

Stygg hud

For mørke brystvorter

Jeg må minne om at jeg så absolutt ut som alle andre 16-åringer. Og at jeg når jeg IKKE stod naken i dusjen med de andre selvtilfredse, avslappa jentene følte jeg meg ofte både vakker, ven og vis. Men jeg hadde komplekser de andre ikke kunne drømme om.

Poenget mitt er uansett at jeg måtte få sammenbrudd foran rådgiveren på skolen og innrømme min mørkeste, flaueste hemmelighet. At jeg var så full av selvforakt og hat for min egen kropp at jeg ikke orket tanken på at noen skulle se den. Herregud jeg orket ikke se på den selv engang.

DA fikk jeg en egen dusj. Etter at det hadde rakna for meg og jeg stod og hiksta desperat etter å få slippe den plagsomme dusjingen. Når jeg gikk i 2. klasse på videregående. Etter et patetisk melt-down hos gymlæreren/rådgiveren. For øvrig samme dame som da jeg ett år senere ble paralysert av panikkangst og ikke fungerte som menneske i 4 måneder anbefalte meg å gå til FOTSONETERAPI…. En kjerring jeg aldri skal tilgi. Snakk om feilansatt kvinnemenneske.

Lang historie kort: jeg fikk kjæreste da jeg var 19, snakket med en svinedyr, men fabelaktig psykolog og de begge lærte meg et og annet om hvor flott man egentlig var. Mye slapp taket og 20-årene var en blanding av Suzanne Aabels private sexuelle revulosjon og  veien til å prøve å sette pris på hva mine gener og naturen og gud (eventuelt satan) har gitt meg.

MEN! Det skal sies at sist gang jeg dusjet i en fellsdusj, (Roskilde 2005) da så jeg en dame med veeeeldig kort rumpesprekk, en med brannskader, en med så mye hår på tissen at jeg fikk lættis og en god venninne som fikk “slå seg på knærne lættis”, kliss naken foran meg fordi hun oppdaget at det var JEG som var fellesdusjens verste mareritt. Mens alle andre dusjet av seg festivalmøkka stod Suzanne og ihjelglodde de andre dusjerne med skrekk og gru. Lette etter skavanker og feil. Og fant dem! Selvsagt. De var jo mennesker. Det var helt topp. Å innse at man ser andre som man  ser seg selv og alt det der. Selvom jeg selvsagt valgte den dusjen hvor jeg følte at jeg selv syntes minst mulig. Bakerst innerst ved veggen.

Dusjforheng og skillevegger er alt jeg ber om. Dusjforheng og skillevegger. Jeg kan ikke snakke på guttene sine vegne, men er rimelig sikker på at både de unge jentene som gladelig viser frem kroppen sin og de som heller vil ofre artiumet sitt enn å dusje i fellesdusj to ganger i uka hadde satt pris på ET JÆVLA DUSJFORHENG!

Husk å vask tissen! Foran alle de andre...

Husk å vask tissen! Foran alle de andre…

169 thoughts on “Skrekkabinettet

  1. De der kompleksene som “ingen andre kunne drømme om”, de har vi alle (hatt). For min del var det selve gymtimene som var det verste. Og det er sant det du sier om at du må få flerfoldige panikkanfall og sammenbrudd foran læreren/rådgiveren før noe skjer. Det burde være lettere å tilrettelegge litt mer.

  2. Dette kjenner jeg meg igjen i. Jeg er av de som var/er litt anerledes. Jeg ble født med for trang forhud og skjevt urinrør, og måtte operere da jeg var 4 og 6. Resultatet ble at jeg ikke hadde forhud som de andre gutta, og dette skulle jeg trykkes ned og mobbes for fra 1. til 9. klasse. Det var ikke en gym/bade time og trening det ikke ble slengt dritt. Det værste var da det ble tema i klassen, og nevnt for jentene. JEG VILLE DØ! Forsøkte på hele barneskolen å ta opp dette med en lærer, men gud hadde skapt alle likt, så da var det problemet ute av verden, for han. Jeg ville fortsatt dø. Jeg måtte tvinge meg selv gjennom hele barneskolen, men da vi kom på ungdomskolen ble ting noe lettere en liten stund, for vi fikk gym i de to siste timene på fredag. Fikk etter hvert kjæreste og sex ble et tema…. det funka ikke. Jeg klarte ikke å vise meg naken for noen, ikke en gang en kjæreste. Da jeg var i militæret var jeg sistemann som løp ned i dusjen 10 min før leggetid, eller jeg droppa det. Dette var tidlig på 80 tallet, og jeg er idag 40, og klarer fortsatt ikke å dusje i fellesdusj, og jeg hater å være naken, også med kona mi.
    Takk til latterlige klassekamerater, og et tragisk skolevesen.
    Mange sier, søk hjelp, snakk med noen. Hvis bedreviterne hadde visst hvordan slik påvirker deg da du får det tråket inn i hele barndommen, hadde de holdt kjeft.

  3. “Avasjon”? “Revulosjon”? HAHAHAHAHA.

    Analfabetismen til side; du er bare et offer for kommersialismens vrangbilledliggjøring av menneskekroppen og har sett mer enn bra nok ut…at såpass unge mennesker i en slik fase føler seg lik du beskriver er et ubehagelig vitnesbyrd om hvor overfladisk og tom samfunnsånden har blitt, fremfor noe. Lenge leve 70-tallet!

  4. Heh… Jeg har selv skulket gym siden jeg var 9 år. Nå er jeg 19, og har fremdeles ikke gym. Jeg nekter. Jeg har blitt så treumatisert av faget i seg selv, at jeg får angstproblematikk og hyperventilering bare jeg tenker på det. Jeg lyver til meg fritak, og skader. Jeg nekter å dukke opp, og vil heller stryke enn å ha gym og dusje med andre jenter. Jeg husker på barneskolen, den ene timen jeg var med. Det kom en mann inn i jentegarderoben når vi alle stod der kliss nakne. Jeg har så store treumer etter dette, og har oppfattet det hele som et stort, kontinuerlig overgrep. Aldri at jeg skal dusje med andre. I dag skifter jeg ikke engang klær blandt andre. Selv ikke bare singlet, selv om jeg har andre klær på meg. Jeg har så store komplekser over meg selv etter tvang i gymmen, at jeg tørr ikke engang trene blandt andre lengre. Hvis det er noen andre ved tredemøllene når jeg jogger, må jeg gå min vei, slik at vedkommende ikke skal se eller høre meg og den forbanna kroppen min. Tvangen til å dusje etter gym i skole er overgrep, og burde ikke skje i det hele tatt. Det kan bringe post treumatisk stress lidelse, angst, depresjoner, spiseforstyrrelser og mange andre psykiske lidelser, som så alt for mange lider av allerede.

  5. Hvorfor ikke sette opp skillevegger så er mye av problemet løst? Da kan en også få vasket seg ordentlig. Gym skal være gøy og ikke traumatisk. Jenter i den alderen er sårbare. Hvis det var ille for meg som var ganske gjennomsnittlig, hvordan var det for de i klassa som var overvektige og som ble mobbet til og med med klærne på?

    Jeg ser mange fordeler av å ha skillevegger i fellesdusjenene, en av de er også det å få vasket seg ordentlig! Nå som jeg er voksen er det ikke kompleksene for kroppen som er verst, men det å skulle vaske seg ordentlig nedentil, med tilskuere!

    • Og en ting til! Dere som ikke forstår problemet har vært veldig heldige! Det er mye traumatisk i skolen, og folk har forskjellige komplekser. Kan ikke se for meg at dere ikke har angst for noe som helst? Hvis dere har, så skulle jeg gjerne puttet dere inn i en jævlig situasjon, også kunne vi hørt hva dere har å si etterpå.
      Tenker også at de som synes det var en enkel sak å vise seg naken ikke var de første til å komme i puberteten, heller ikke de aller siste. For de kraftige som er tidlig ute er det ikke gøy! For de radmagre som “aldri” kommer puberteten er det heller ikke gøy. Og det er faktisk ingen ting å få gjort med! Ha litt forståelse!

  6. Til alle dere som sier kommenterer med “Skjerp deg”, “gå til psykolog” osv,- får jeg spørre om dere mobbet medelever på skolen? Jeg kjenner meg nemlig så altfor godt igjen i disse traumene med å bli tvunget til å stå naken sammen med minst 15 andre jenter etter både svømming og gym på skolen. Jeg ble både fysisk og psykisk mobbet fra 3.klasse, hvor alt mulig som fra mobbernes side skilte meg fra dem selv ble dratt frem som negativt. Jeg ble mobbet, utestengt, sparket, slått og revet i håret slik at små hårtuster stod igjen i hendene på mobberne. Jeg fikk også kastet melk på meg og en gang glohett vann i ansiktet. Jeg hadde og har ett helt normalt utseende, med en helt normal kropp. Som de fleste mobbeofre utviklet jeg mer og mer komplekser med meg selv og min kropp, noen utpekede og andre selvoppfunnede. Sistnevnte var jeg i stadig angst for at skulle oppdages ved den påtvungede nakenheten minst 2 ganger i uken, og jeg var en person som ble peket på og ledd av i dusjen, uten grunn. Likevel var det disse kommentarene jeg fikk høre når jeg gikk til enkelte (absolutt ikke alle!) lærere for å prøve å få hjelp og slutt med mobbingen som gjorde livet mitt et rent helvette. Jeg var tydeligvis for svak. Men hvem er det som kan kreve at en helt normal jente gjennom hele den obligatoriske grunnskolen skal måtte gjennomgå slik hets mot seg selv? Jeg mener selv jeg har vært kjempe sterk for å klare å overleve dette, og da gikk jeg i flere år med selvmordstanker. For noen kan det høres ut som om jeg var og er en veldig svak person, men da kan det sies at en ikke har opplevd å gå til skolen hver dag og vite at en skal møte på ens største mareritt alene, for jeg var flere år uten venner. Jeg gikk altså bevisst dit, kastet opp hjemme hver morgen og hadde så og si ingen fraværstimer gjennom skolegangen.

    For å unngå det verste i garderoben skiftet jeg alene på toalettet, dusjet 5min før (snill gymlærer, som også var min kontaktlærer, forsto nok hvorfor jeg hadde kronisk mensen og støttet meg til å gå ned før alle andre) gymtimene var slutt, etter svømming var det dusjing med badetøy samtidig som jeg prøvde å gjemme meg bak et gedigent håndkle. Jeg fikk flere ganger panikkangst og holdt på å besvime i garderoben. Gruet meg også så mye til hver fellesnakenhet at jeg også kastet opp før svømme- og gymtimer. Dette gjorde at jeg på skolen sluttet å spise.
    Svært mye av dette tror jeg kunne blitt unngått ved enkle tiltak i skolen, dersom noen faktisk hadde litt mer empati og forståelse for psyke, oppførsel og krav på individuell identitet i skolene.

    Den dag i dag er jeg godt over 20 og sliter enda. Mine komplekser med meg selv ble utpekt og kraftig forsterket, i og med at det ikke bare var jeg som kunne se dem, men også andre. Jeg vet dette bare finnes i hodet mitt, men smertene har jeg kunnet føle både innvendig og utvendig og er det verste jeg har gått gjennom. Jeg sliter med panikkangst når noen tar på meg, unngår all form for offentlig bading, fellesdusjer og sportsopplegg uten enkeltdusjer. Er fremdeles redd for å være meg selv i fare for at noen skal utpeke noe nytt, selv om jeg nå omgås voksne mennesker som ikke ville funnet på å mobbe, ligger det som et lite instinkt og faremoment i meg, klar til å dras frem.

    Så det er ikke slik at en bare kan tro at alt blir i orden ved å si at noen skal “skjerpe seg”. Det er ikke slik det fungerer. Beklager..

  7. Kom over dere selv, sure dusjing blandt andre tilskuere kan være litt skummelt, men angst bekjempes på en måte, “Bli komfortabel med din frykt og se den i øyet”. Dette er hysteri uten sidestykke og en ganske simpel løsning er å bare “Hoppe i det”

  8. Veldig bra skrevet, med mange gode poenger. Fellesdusj er og blir ekkelt! Håransamlinger og såperester, og annet faenskap, pluss det den enkelte har i seg selv. Puh!

  9. Fy steike så bra skrevet. Rullet rundt pp gulvet og lo, kjente jeg ble varm i hjerterota og noen kilo lettere av å lese dette. En ærlig og humoristisk vinkling på noe som burde ha vært et tema da fellesdusjen ble funnet opp. Sto forresten selv i fellesdusjen på Roskilde 2005, den klamme oppe ved hallen. Og Gud så mye vakre mennesker, alle med skavanker og feil men alle like perfekte;)

  10. Det er virkelig ikke fellesdusjen som er problemet her. Folk får vær så god og dusje med andre, ingen skam i det.
    Det som må endres er synet på seg selv og andre. At man er så bevisst på hvordan man selv og andre ser ut med eller uten klær er en kreftsvulst i samfunnet vårt. (nå skummet jeg bare gjennom innlegget her, men på meg virket det som om du var et ekstremtilfelle som grenser mot en forstyrrelse på samme måte som anoreksia.
    En anoretiker blir ikke mindre bevisst på seg selv, selv om man fjerner alle speil.
    Fellesdusjen er flere tusen år gammel, og er kommet for å bli. Det er synet på medmennesker og seg selv som har endret seg

  11. Hehe, jeg kjenner meg så jæ… igjen i det du skriver. Vi hadde også svømming en gang i uka i tillegg til gym en gang i uka, og jeg klarte å sterkt overdrive en svak allergi for klor (takket være de stygge røde nuppene på armene, faktisk, sammen med forklaring om at “det klør/svir”) for å slippe og løpe rundt i kroppskondom foran de andre (og dusje etterpå). Let’s face it, å gå i badedrakt var sånn ca det samme som å gå naken). Jeg fikk til og med notis fra fastlegen om at jeg måtte slippe klor. Så var det gym, da, med fellesdusjer gjennom barneskolen, ungdomsskolen og videregående. Jeg tenker fremdeles tilbake på det med a-n-g-s-t. Litt halvsiviliserte dusjer burde i det minste ha skillevegger og forheng. Ærlig talt.

  12. Pingback: Vil du bli med på fest? « Susanne Kaluza

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s