Supersize VS Superskinny

Å være feit er et fysisk uttrykk for noe mange anser som en psykisk svakhet.
ikke å være dum, men å bære på  et psykisk ukontrollert handikap. Anorexi er et tegn på viljestyrke. Å være overvektig er et tegn på mangel av ryggrad. Å være overvektig er faen meg en dødssynd!

Her er et par ting jeg har fått høre av både kjente og ukjente rett etter jeg har fått barn og fortsatt ikke kommer inn i olabuksene fra 2008 fordi jeg ikke har evnet å gå ned  de restrende 12 kg:

– Du er utrolig vakker, synd du er så jævla feit. (Fremmed mann utenfor et utested i Oslo).

– Hva er det som skjer med deg a Suzanne? Jeg synes du bare blir feitere og feitere for hver gang jeg ser deg! (Kompis i middagsselskap hjemme hos meg).

– Trodde du hadde fått barn allerede jeg, men du ser jo ut som du skal ha en til (mannen i kiosken på hjørnet).

– Hva er dette for noe tull (rister meg på flesket) du trenger å komme deg ut og løpe litt (Onkel i familieselskap).

– Hvis du bare hadde gått ned 10 kilo hadde jeg gifta meg med deg (Gammel sjef).

Vet ikke om jeg trenger å påpeke at samtlige av disse motiverende komentarene var velmenende råd fra menn.

I dette antrekket møtte jeg en mann utenfor et utested i Oslo som mente han gjorde meg en tjeneste ved å fortelle med at jeg var feit. Så feil kan man ta. Som dere ser er det et stk meget fornøyd kvinns som står og glorer seg til på bildet. Bra han hadde vett til å dra meg rett ned av min kjepphøye hest.

I dette antrekket møtte jeg en mann utenfor et utested i Oslo som mente han gjorde meg en tjeneste ved å fortelle meg at jeg var feit. Så feil kan man ta. Som dere ser er det et stk meget fornøyd kvinns som står og glorer seg til på bildet. Bra han hadde vett til å dra meg rett ned av min kjepphøye hest.

Jeg hørte en fantastisk kjærlighetshistorie her forleden. Den gikk sånn her: Det var en venninne av en venninne som hadde vært feit hele livet. En av de  jentene som av ymse grunner var tykk  allerede som barn. En av de jentene som bare ble større og større i volum jo eldre hun ble. En av de som ikke ristet av seg det berømte “valpefettet” da hun vokste opp og levde et liv deretter. Et liv der hun ble mobbet, skammet seg og valset rundt i verden med tanker om at hun var mindre verdt enn alle andre. Nitriste greier enkelt og greit. Hun hadde aldri hatt kjæreste, ikke engang hatt sex.

Ingen tvil om hvilken fasong som er å foretrekke av disse to, men hvor mye skal man tåle å høre av velmenende råd fra folk som strengt tatt ikke vet et plukk om dine årsaker for å være enten den ene eller andre varianten?

Ingen tvil om hvilken fasong som er å foretrekke av disse to, men hvor mye skal man tåle å høre av velmenende råd fra folk som strengt tatt ikke vet et plukk om dine årsaker for å være enten den ene eller andre varianten?

For i denne gudsforlatte verden er det faktisk slik at for mange med et utseende som ikke passer helt inn i normen må man enten bli så gammel at potensielle partnere har vokst av seg tankene om at sin utkårede må ha et spesielt utseende før man får oppleve tosomheten, eller så må man finne seg et menneske med en fetisj for overvekt. Man kan også tørre å håpe at man kan treffe en som er så godt oppdratt av de faller for det mennesket du er og ikke den kroppen du har. Men de er det ikke så altfor mange av.

Uansett: da denne jenta jeg ble fortalt om nærmet seg tretti år bestemte hun seg for å prøve gjøre noe med sin noe med sin livslange overvekt. Og det virket. Hun gikk ned over 40 kilo og vips der stod det en drømmemann som endelig SÅ HENNE. Vekt borte = synlig.

Lykken er komplett. De blir kjærester. De gifter seg. De blir gravide og sim salabim! Den tidligere tjukke, ensomme, skamfulle  jenta som ingen menn engang vurderte har fått alt en helt vanlig jente kan drømme om. Det eneste som skulle til var å gå ned i vekt slik at kjærligheten kunne komme til henne også. Hun måtte ned i vekt for at han skulle se henne. Den setningen har brent seg fast i skallen min. Det er noe av det fineste og tristeste jeg har hørt i hele mitt liv.

<3

Men det fineste av alt var at hun etter to graviditeter og noen år hadde lagt på seg alle kiloene igjen. Det var som om de var ment for å være hos henne. De måtte bare vekk noen år for at hun skulle bli vurdert som en potensiell partner av noen. Mannen hennes er like lykkelig som da hun veide 40 kilo mindre, han hadde jo allerede sett henne og da spilte det ingen rolle hvilken størrelse hun var. Søtt som sukker.

Nå er det sikkert mange som tenker at man skal da for faen ikke veie 40 kilo for mye og herregud han er sikkert bare bondefanga. Fy skam henne og hun er usunn, og stakkars unger som må vokse opp med en mor som sikkert kommer til å dø tidlig osv osv. Jeg bare hører hylekoret av sylslanke hissigpropper som sitter hjemme med røde roser i kinna etter en god to mils tur i marka og forakter folk som ikke er like sterke i viljen eller motiverte som de selv.

Og så alle de “naturlig tynne” som klarer å bli indignert på sine egne vegne hver gang noen står frem og prøver å kjempe et slag for at overvekt til en viss grad kanskje ikke er så himla farlig og usunt som alle skal ha det til. Man kan mene hva man vil om hvordan det ser ut rent fysisk, men kom ikke her og fortell meg at verken Marte Krogh med sine velmenende råd om å “ta seg sammen” eller den gjengse nordmann egentlig er utstyrt med en slik omsorg for fremmede tjukkaser at de ønsker de et sunnere liv. Folk bryr seg stort sett om seg, sitt og sine egne.

Når de moralske pekefingrene strekkes ut i histen og pisten til hardtarbeidende damer med 4 unger som river de i beina med hjemmelagede kjøttkaker på komfyren og 90 kilo tømmerstokklegger og låvedør-ræv får jeg utrolig vond smak i munnen.   La folk være litt i fred! Ingen vil være hverken usunn eller slite med livsstilssykdommer. Og ingen vil bli inspirert av  usaklig kritikk.

Til tross for at det bare er en selv som kan gjøre noe med det når alt kommer til alt så la nå problemet ligge der det hører hjemme. Nemlig mellom fastlegene og den potensielle pasienten som ønsker hjelp til et lettere liv. Du dauer ikke av å være litt feit. Du plager heller ingen som  har vettet i behold om du ikke er slank nok.  Jeg er sikkert ikke den eneste som hadde en bestemor som døde godt over 80 år med sikkert 30 kilo “for mye” å drasse på. Hun rakk å leve et helt liv hun. “Før om åra var ingen feite, da var alle sunne og slanke og tok vare på seg selv og var i mer aktivitet”. JA VEL. Så finn deg en jævla tidsmaskin da og bli der. Det er på tide å tenke nytt.

Menneskekroppen fungerer helt fint selvom du sprenger en bukseknapp og lever livet ditt i en fasong som viker fra idealene tynn, slank, sterk eller gjennomtrent. Jeg hevder ikke at sykelig overvekt er noe å hause opp, rose eller  ignorere. Man må anerkjenne at folk trenger både hjelp og gode råd, men slik jeg ser det er selv de tapreste forsøk på å inspirere folk til å “elske seg selv slik man er” dødfødte så lenge kroppsidealene går fra “heroinchic” til “tynn” til “trent” til “sterk”. Dette er tilnærmet uoppnåelig for folk flest.

Dagens antrekk

Dagens antrekk

3 thoughts on “Supersize VS Superskinny

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s