Det er mye som kan og må forbedres i de norske barnehagene. En venninne av meg som er pedagogisk leder i en barnehage i Oslo sier det ganske enkelt og greit: “Vi trenger flere kollegaer, høyere krav til kompetanse for å jobbe med barn og politikere som vet noe om hvordan hverdagen i barnehagen ser ut.” Det saken er grei.
Etter siste ukes gravende og grusomme avsløringer fra VG om tilstandene i de norske barnehagene har nyhetene vært preget av overskrifter som dekker alt fra “livsfarlige dødsfeller” til “mugg i matpakken” og “bakteriebomber gjør barna deres syke”.
Total faker
Herregud. I dag leser jeg om et par som fortvilet står frem i VG med at barna deres gjennom nesten hele januar var syke. Vannkopper, omgangssyke og influensa. Og det hintes ganske godt til at det har noe med hygiene i barnehagene å gjøre. Skulle tro de hadde oppholdt seg på et asbestbefengt øst-europeisk barnehjem. Det er mye bakterier i barnehagene. Eeeeh, ja så klart? Den som klarer å finne opp en måte å unngå bakterier i barnehagen på burde vinne en gjev pris. Prøv å sett over 2o barn i samme rom og hold det rommet sterilt en måned. Nei, vent. Hold det rommet sterilt året rundt. Eller send ungen din i isolatbesøksdress i barnehagen. Så kan du se om det blir folk ut av det.
Det er ikke bare barnehagen i seg selv som gjør ungen din syk søtt og stadig. Det faktum at de bor på planeten jorda er jo en grunn til å bli syk alene. Også at de er små mennesker. Det er forsåvidt et par andre muligheter til at barnet ditt blir pjusk i formen av og til også. At det er bakterier og drit overalt blant annet. Og ikke minst at barn er bittesmå minivarianter av voksne med små organer og et mildt sagt puslete immunforsvar.
Det kan også ha noe med å gjøre at barn helt opp til en overraskende høy alder helt fryktløst og skamløst bruker dagene sine på å putte alt de finner på bakken i munnen. De spiser gul snø som om det var sitronsorbet og sandkassesandkaker som om det faktisk VAR kaker. De spiser sin egen snørr og for Christ sake: Noen unger plukker opp hundebæsj fra bakken og gnikker og gnur på din unge etterpå. Det er liksom litt ute av vår kontroll hva barna piller og peller på til enhver tid. Selvom jeg forventer at om en barnehageansatt hadde sett et barn gjøre noe sånt, ville vedkommnde satt en stopper for den slags type lek umiddelbart og dynket det avføringsplukkende barnet i en liter antibac så fort det lot seg gjøre.
Folk har en tendens til å diagnostisere sine egne barn med sykdommer stadig vekk har jeg inntrykk av. Ungene til folk er alltid syke. Min er også syk av og til. Men, noens barn er påfallende ofte syke og jeg har ikke tall på hvor ofte jeg har hørt folk omtale barna sine som “slitne”. Når min sønn er syk da er han hjemme fra barnehagen med meg og koser seg i sofaen og sover og ser på barne-TV. Ofte har formen tatt seg opp i løpet av dagen og etter at hviledagen er over har jeg et energimonster løpende rundt meg som er klar for å klatre opp i nærmeste tre og hyle. Da tenker jeg: jeg kunne SÅ ha gått på jobb i dag. Og han kunne SÅ ha vært i barnehagen. Også tenker jeg: i morgen er vi tilbake på plass.
Ved noen anledninger har jeg vurdert på morgenen om sønnen min burde ha vært hjemme fra barnehagen. Da er han snørrete, litt hes i stemmen og slapp. Trøtt og morgengretten og vil ikke stå opp. Den kampen man må igjennom da… For å få det barnet opp og i klærne, frokost, tannpuss, så på med parkdressen og ut i 12 minusgrader allerede før klokken er 07.15 om morgenen for å rekke å være på jobb til 08.00. Det er et mareritt. Som varer hele vinteren. Men så har man nå fått det til. Plassert han i barnehagen og kommet seg på jobb i tide. Når jeg henter han på slutten av dagen åtte timer senere da er det en energisk, blid og ja, kanskje litt “sliten” og snørrete unge som møter meg. Men han er ikke syk. Og han har spist mat og kost seg og lekt og herja hele dagen. Som barn liker best.
I disse tilfellene tror jeg det er mange som umiddelbart vurderer den pjuske tilstanden for å være sykdom og blir hjemme. Og tar gjerne en ekstra dag ++ hjemme for å “redusere smittefaren” til de andre barna. Fordi barnehagen er en smittebombe. Come on…
Alle er jo redde for at barna skal være syke, men… Har ikke ungen feber og er nede for telling er det jo strengt tatt ingen omgangssyke på gang selvom barnet kanskje gikk på do et par ganger ekstra dagen før?
Samtidig kan barnet ha funnet på å stappet hånda ned i do for å plukke opp en leke mens du ikke så på og droppet å vaske hendene etterpå og tørket hånden med sitt eget fjes. Man skal da være ansvarlig og passe på at barnet ikke har det vondt noe sted og faktisk er syk og smittsom før man sender det i barnheagen for all del. Men jeg personlig tror den vurderingslista ligger for lavt. Har ungen din fått vannkopper bør du juble og tenke nå får han/hun det aldri igjen. Ikke være gretten fordi det var en i barnheagen som smittet barnet. Det er selvsagt at barnehagene skal ha et hygienisk og sunt miljø for barna, men små barn blir syke ofte og det kan man ikke skylde på barnehagene for alene. Jeg er ingen barnelege, men hører ofte folk omtale barna sine som “slitne”.
Barn er ikke slitne hele tiden. Det er du som er sliten hele tiden.
Ok, så her har vi kanskje en liten tass som kan få være hjemme fra barnehagen en dag 🙂
suzanneaabel 