Et lite hint om hvor dårlig menneske jeg kan være:
Møtte en gammel bekjent i køen på “Rema1000.” Vi jobbet sammen en periode og hun har hatt en sinnsykt kjipt, vondt og vanskelig liv. Dette vet jeg fordi vi har hatt lange samtaler om livet ved flere anledninger. Det lå i kortene for mange år tilbake, men nå var det vel ingen tvil om at hun åpenbart er blitt narkoman. Ikke heroinist kanskje, men man ser og hører på folk når de er rusa fra helvete. Og særlig når de har vært det i flere år i strekk. Måtte det være piller eller pulver.
Jeg så henne da jeg gikk inn i butikken og snek meg igjennom reolene for jeg kjente at jeg ikke hadde lyst til å snakke med henne. Smøg meg rundt et hjørne og stod med ryggen til og latet som om jeg studerte innholdet i en knekkebrødpakke så hun kunne gå forbi meg uten å kjenne meg igjen. Så gikk jeg i kassen og vips så stod hun rett bak meg. Jeg vurderte om jeg skulle snu meg og si hei eller bare ta sjansen på at hun ikke kjente meg igjen. Jeg tenkte at jeg oppførte meg som en ufordragelig megge og snudde meg som hvem som helst med normal folkeskikk hadde gjort og sa “Hei! Det var lenge siden, hvordan har du det?” Vi klemte fort.
Shame on me
Først ville hun nesten ikke si hei og så veldig overrasket ut. Hun sa det var fordi jeg så så annereldes ut og at hun ikke kjente meg igjen med det første. Jeg tror at hun kanskje ble brydd. At hun merket at jeg så på henne på en sånn stressa (la oss bli fort ferdige med dette) måte. Jeg ga henne en klem til og vi slo an en kort prat ved kassen før jeg begynte å pakke varene, mens jeg tenkte på hva slags tragisk skjebne hun har lidd og hvor idiot jeg er som ikke orker å snakke med mennesker jeg synes synd på.
Så dukket det opp en usannsynlig kjekk mann som pakket varene på båndet ved siden av som stod med lommeboken min i hånden og sa jeg hadde mistet den. Jeg skrudde på damsel in distress karakteren min umiddelbart og takket han som fortjent og geitet meg til som bare jeg kan. Da dukket denne gamle bekjente opp igjen i mellom oss og foreslo entusiastisk at jeg måtte skynde meg på “Nille” for å handle på 50% stengesalg. I stedet for å takke for tipset og gi henne en klem til svarte at jeg hadde nok stearinlys hjemme og kikket på den kjekke mannen med et brydd blikk som skulle si noe sånt som det her: jeg har mye høyere standard på innredningen min enn Nille stearinlys og godterismaken min er waaaay more exclusive enn at jeg kjøper tyske storpakninger med sjokolade og jeg kjenner nesten ikke hun der…
VERY CLASSY.
Det er jo alltid mye bedre å vise folk som fortjener entusiasmen din tilbake at du blir flau av å vedkjenne deg de slik at en random kjekkas kanskje kan lese tankene dine om ditt forhold til “Nille” enn å oppføre seg som et bra menneske.
NÅ skal jeg skamme meg litt resten av dagen.
suzanneaabel 