I dag ble jeg påminnet om den gangen jeg dristig og dum, akalei, lat og helt ekstremt naiv kopierte en engelsk stil fra internettet i 1999 (og da var internettet relativt ferskt og det var viden kjent at studenter stjal oppgaver fra verdensweben.) Min flotte sadistiske lærer Jannestad trakk frem stilen min som klassens desidert beste og la ut i det vide og det brede om hvor talentfullt skrevet den var.
Jeg satt som en angstfyllt klump på første pult ved vindusrekka og krympet meg for jeg visste hva som kom. Og så smalt det fra han: “Så gratulerer til Suzanne med et mesterverk. Synd det ikke var ditt.”
SÅ leste han den stilen jeg hadde kopiert høyt for klassen. ” Deretter brukte han 2 timer på å belære oss om plagiering. Det vanker et “takk for traumene din jævla evil tormentor” mail de nærmeste dagene.
Skammen bredte seg over kinnene mine bare av å bli påminnet det. Er det riktig av meg å tenke at det var en smule dårlig gjort å henge ut en stakkars jukesmaker på den måten eller fikk jeg som fortjent?
Utdriting funker i hvertfall tydeligvis meget godt på meg for jeg ble helt kvalm av å tenke på det 13 år senere.
Godt tips til alle mine nemesiser. Drit meg skikkelig ut. Jeg kommer aldri over det. ❤
SHAME
suzanneaabel 