Dust i køen

I dag stod jeg og sønnen min i kø inne på Mathallen for å kjøpe to smultringer. Bak oss stod det en mann jeg vil tippe at var rundt 60. Han gjorde meg stressa umiddelbart. Først og fremst fordi han var en sånn mann som steller seg så langt inntil deg og så nært at man kan kjenne pusten hans i nakken og kroppsdelene hans i ryggen. Nest fordi han åpenbart var på vei til å snike seg til den neste ledige kassadamen selvom jeg strengt tatt stelte meg i køen ett sekund før han. Noe som i følge alle normer og regler medfører at det er jeg som er nest i køen. Det utviklet seg en slags stirrekonkurranse mellom meg og den ufyselige stressende mannen og ekspeditrisen.

Jeg gjorde den fatale tabben å vike blikket mot brødhyllen min et øyeblikk.

Sønnen min tok på en rosinbolle. 

– Ikke gjør det a lille venn alt du tar på må vi kjøpe…

Så tok han på et skolebrød. Slaget var tapt.

Jeg snudde meg mot mannen for å smile sånn “se på han lille her han er bare 4 år ERN IKKE SØT OG RAR og jeg skal kjøpe alt han tar på unnskyld og beklager at jeg er dårlig på å dressere barnet mitt når vi er i godtebutikken…”

Men da hadde han allerede dratt frem lommeboken og begynt å handle en hel haug med ting!

Han enset meg ikke engang, jeg så bare et slags tilfredstilt ekkelt smirk i det utålmodige, frekke snikende trynet hans. Han stod også med endel av tingene han skulle ha i hånden fordi han kunne ikke vente til hun bak kassen tok de opp med en klype og puttet de i en pose. 

Lesson learned: å stå i kø er et personlighetstrekk. Og: hvis du selger mat må du aldri ha utstillingen uten glassmonter foran.

.Bilde

 

 

 

2 thoughts on “Dust i køen

  1. Fy søren, hadde samme krig med en eldre mann forleden dag! Stod i kø på Rema, og han presser seg liksom inn fra siden selv om jeg både kom, og står, før han.. Blir så ufattelig irritert over slike ting.. Han tenkte sikkert at siden han “bare hadde en ting” så skulle jeg slippe han før meg.. Vel, ikke press da for faen, spør på en høflig måte.. Til slutt presser faktisk gubben seg foran meg og spør etterpå tafatt: “Er det greit, har bare dette?”.. Da svarte jeg høyt på den sureste måten jeg klarte: “DET ER GREIT FORDI DU SPØR!”…

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s