Mitt første møte med HIV

Denne historien er kanskje ikke mitt aller første møte med HIV, for jeg er tross alt født i 1981 og alle som er født på 80-tallet husker historien om Odd Kåre Rabben. Han nydelige lille blonde gutten som ble diagnostisert med HIV i 1985 etter at han hadde blitt smittet gjennom et infisert blodprodukt som han trengte fordi han hadde hemofili. Jeg synes fryktelig synd på Odd Kåre husker jeg. Samtidig synes jeg han var kjekk. Så da jeg måtte trekke en tann som 9-åring døpte jeg bamsen jeg fikk av tannlegen for Odd Kåre Rabben.

2010

Husker jeg for ca. 13 år siden jobbet som internbud i regjeringskvartalet med en som het Leif. Han var nesten to meter høy og utrolig blid.  Hvis jeg ikke tar helt feil fikk han HIV en gang på 80-tallet. For some reason var han fortsatt i live i 2001. For alt jeg vet er han det enda. Det håper jeg. Han plystret ALLTID på fete låter og var oppriktig talt et av de blideste mest hyggelige menneskene jeg har hatt rundt meg på en arbeidsplass.

Etter å ha jobbet med han i rundt ett år fikk vi alle snusen i hvorfor han bare jobbet 50 prosent. Han var HIV-smittet. Det var sinnsykt ubehagelig og skummelt og jeg startet med en gang analysene om hvor mye hudkontakt jeg hadde hatt med han og eventuelt om jeg hadde spist av tallerknene hans, tatt en slurk av brusen hans og ikke minst lurte jeg på om de barbersårskorpene han hadde i fjeset var smittsomme når jeg hadde gitt han klemmer. For han var en fyr som ga klemmer og som man ville klemme. Helt frem til da hvertfall.

En gang fikk han hosteanfall ved kopipapirkassene og jeg stoppet opp og glodde som en livredd jævla idiot. Så for meg dødsbakteriene suse rundt i rommet, lymfeknutene hans holdt på å eksplodere i nakken på han. Jeg gikk i bane rundt stakkaren i stedet for å hjelpe han opp der han knelte ned i en slags gisp etter luft. Vi fikk øyekontakt mens jeg rygget vekk fra hele scenariet med angst i mitt patetiske, ignorante tryne.

Dagen etter lå det lapper med informasjon om hvordan HIV smitter på alle pultene våre. Ikke minst stod det hvordan HIV IKKE smitter.

Jeg vet ikke om det var hendelsen dagen før som gjorde at han la lappene til oss eller om det var all hviskingen og tiskingen, men gudene skal vite at jeg skammer meg til dags dato og skulle ønske jeg ikke hadde vært så stygg og redd.

Sannheten var at jeg visste allerede hva som stod på den lappen. Jeg var fullstendig informert og opplyst om hvordan HIV smitter og ikke smitter. Allikevel når jeg hadde en kollega som var smittet ble jeg redd. Når han holdt på å kollapse foran meg ble jeg redd. Når han kikket opp på meg med rødsprenge øyne som sa “ikke være redd for meg” og begge hendene i bakken, snudde jeg meg vekk. Det stigmaet som følger med HIV-smitte tror jeg selv nå 13 år senere henger hardt ved.

I lys av å akkurat ha sett de 3 episodene med Jonas Gardells “Tørk aldri tårer uten hansker,” håper jeg serien blir obligatorisk pensum på alle ungdomskoler i landet. For et mesterverk!

Nå før julen vil i hvertfall denne grinchen bare hilse og si: It is bad enough that people are dying of AIDS, but no one should die of ignorance.  ~Elizabeth Taylor

HIV2_0

5 thoughts on “Mitt første møte med HIV

  1. Hei! Jeg så nettopp et lite innslag fra “bloggerne” for første gang i dag, og ønsker å komme med litt konstruktiv kritikk mot deg:
    Jeg ser at du røyker – noe et voksent menneske har retten til å gjøre hvis det er det personen selv ønsker. Men jeg så også at du sitter inne og røyker, samtidig som du bor med et lite barn, din lille sønn. Mitt spørsmål til deg, Suzanne Aabel, er:
    På hvilken måte kan du kalle Fotballfrue et dårlig forbilde fordi hun promoterer trening og et sunt kosthold, når du selv sitter i en røykfylt leilighet og fyller lungene til et lite, uskyldig barn med gift?
    Dette fremstår så dobbeltmoralsk for meg, da skadevirkningene for barn som utsettes for passiv røyking er meget godt dokumentert som en viktig årsak til astma og kols, en rekke lungesykdommer og hoste. Dette er en liten gutt vi snakker om! Tobakksrøyk inneholder 4000 – 7000 kjemiske stoffer. Av disse kjemiske stoffene er 50-70 kreftfremkallende. Barn har LOVFESTET rett til et røykfritt miljø. Og mange vet ikke engang at minst 80% av tobakksrøyken er usynelig.

    Er det å være et godt forbilde for unge, å utsette dem for sigarettrøyk, fortselle usjarmerende detaljer om seg selv og vise en såkalt “usminket” versjon? Er det dette hva et godt forbilde har blitt i Norge?

    Og neste gang du fyrer opp en sigg uten å stå i fri natur, tenk litt på hva den lille sønnen din – som jeg er hundre prosent sikker på betyr mer for deg enn noe annet i verden – utsettes for når du røyker inne. Lungene hans, de små organene, den lille kroppen og sist, men ikke minst; forbildet DU skal være for ham.
    Jeg bryr meg svært lite om hva du gjør med deg selv og kroppen din, Suzanne, men jeg klarer ikke sitte og se på et lite barn bli utsatt for noe så skadelig som røyk er for en barnekropp, uten å si noe. Jeg håper du godkjenner denne kommentaren, og tenker litt over hva jeg har skrevet.

    Ha en ellers god kveld.

    • Si meg en ting. Er du helt størd? Jeg røyker IKKE inne når sønnen min er hjemme. Uten at det er noe av din business så røyker jeg kanskje to ganger i uken. Ellers ha en RÆVA kveld. SUzanne.

  2. Men for faen da, fisefine bedrevitere som skal bekymre seg om alle andre enn seg selv EVERYWHERE. La dama røyke, hun klarer mest sannsynlig å passe på ungen sin uten andre sin hjelp.

    Nå som jeg er ferdig med å irritere meg over irriterende mennesker:
    Nice blogg, fortsett med det! Skulle vært flere innlegg, du skriver underholdende!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s