Jepp. Jeg skal opptre som “The Artistue” en gang i løpet av denne uken. EN FOTOSHOOT. En stylist. En kvinne full av selvforakt og høye lakk-stiletter og havbrisen i de fake lokkene. Hvis dere har flaks får dere se dotten min også. EN AV DE HVERTFALL. So many to choose by.
Kom gjerne med innspill og tanker.
LOOOOL
❤
I dag våknet jeg til at to fremmede menn hadde gått inn på facebooken min og lagt igjen et slags lite brev hver til meg. Det første som slo meg var: ÅH satan, nå kommer det noe faenskap som enten er seksuelt trakkaserende, rasistisk, hatefullt, ufattelig teit eller bare creepy. Så med motvilje åpner jeg og leser. Så sinnsykt feil kan man ta! FOR noen kule brev! Jeg blir glad på menneskehetens vegne og tenker at det muligens til tross for alt går an å prøve å tenke litt positivt mellom slaga. Kanskje 🙂
Sånn ser jeg ut når jeg åpner mail fra fremmede menn.
Brev/mail nr 1:
“Hei! beklager hvis jeg forstyrrer deg, men jeg vil bare si noen hyggelige, eller beklagende ord. Jeg har lest bloggen din en stund, og fått med meg litt ting du har sagt i intervjuer, og senest trygdekontoret i går. Jeg har til tider latt meg rive litt for mye med andre i midtøstenspm og sagt ting i kommentarfeltet i natt og dag som jeg nå angrer på. Selvfølgelig vet ikke du hvem jeg er, jeg er bare en av mange.
Men jeg ville bare si at jeg ber om en uformell unnskyldning for at jeg har dømt deg på mange måter. Jeg tror jeg ikke alltid har forstått at du ofte har snakket veldig fra levra (sier kanskje litt, siden vi ikke er så vandt med at mange damer roper høyt). Noe av det som gjorde at jeg virkelig tenkte meg om to ganger var når du gikk ut i debatt om (amnesty??) sin reklame om barn i syria og kid uten jakke. Det du sa tror jeg var utrolig riktig, og er nok noe som nordmenn helst ikke vil snakke om. Beklager hvis jeg presser på med denne mld her, og ikke i kommentar på din blogg, men ville bare si det. for jeg er ikke enig i alt du sier, og det er jo helt greit. Men du sier mye som andre ikke tørr å si. gleder meg til å fortsette å lese hva du skriver.”
SÅ UTROLIG HYGGELIG!
Så det andre brevet:
Hei Suzanne. Takk for at du har en åpen meldingsboks. Hadde aldri hørt om deg før i dag. Syntes du var interessant å høre på i programmet Trygdekontoret på youtube.com Selv er jeg sterkt jødetilhenger (om man kan si det på den måten uten å høres rar ut) og Israeltilhenger uten å være radikal eller tilhøre noe kristenmiljø. Du har sikkert rett i at jeg ikke tilhører hovedgruppen av tilhengere. De jeg kjenner som er pro Israel og pro jøder er også kristne.
Må innrømme at jeg går “ganske stille i dørene” med hensyn til min støtte til jødene. Rett og slett fordi de fleste man møter er mot jøder i dette landet og det kan gi ubehagelig oppmerksomhet å annonsere sitt syn i denne saken. Synes du viser en interessant ikke stereotypisk vesen som er positivt for Norge å se. Stå på.
Jeg hytter med neven til han som skrev for et par dager siden at folk som ikke har barn lever meningsløse liv uten å vite det selv.
Makan til frekkhet. Les hva jeg mener på foreldre.no
Det er ingen hemmelighet at jeg er en foodie. Mer eller mindre besatt av god mat og alt det feiende flotte som følger med det. Men det betyr jo også at jeg er grunnleggende skeptisk til en del nye kosthold som folk ute i periferien og ikke minst min umiddelbare omgangskrets omfavner og plager seg sjøl med. Det er meget mulig noen føler seg AMAZING av å “juice” en uke i måneden eller bare spise rå mat som ikke er varmebehandlet på noe nivå eller i de minste a noen velger å spise økologisk. Det høres jo sympatisk ut. Spise økologisk. Betale en tier mer her og der for at dyra skal ha det gøtt og at melka skal komme fra dansende jodlende stratoskuer med egne senger å stå og sove på.
MEN ASSA…..
I dag kom jeg over et bilde på instagram som ga meg komplett gispende lættis. Bildet i seg selv er en ting. MEN HVA FAEN står det i hashtaggene under?
Vent litt… Blir man GLAD av å finne krypdyr i salaten sin? Levende mat? Rawfood får helt ny mening her. Det der er en råtten salat som er blitt pissa på av en marihøne i dagesvis. Kall meg hjerteløs, men nå har moralpolitiet jugi så mye til seg selv at de faktisk blir glade for å finne bugs i maten sin.
Herregud, hvis man er så keen på organisk mat så spis buser davel. Evnt negler eller splitta hårtupper.
Det jeg blir glad for å finne i kjøleskapet er følgende:
DÆV MAT. (Med unntak av østers og blåskjell etc)
Barf
På søndag er det siste episode av “Bloggerne” og jeg gleder meg stort til en heidundrandes avslutning med dobbeltepisode OG endelig filmingen fra meg og min partner in crime Priscillas Israel reise!
I ettermiddag skal jeg og de andre jentene videoblogge med leserne fra TV2 huset og svare på spørsmål fra dere! OM det skulle være noe dere lurte på.
Jeg lover å svare på alt. FYR løs! Gi oss noe å bryne oss på!
Her kan dere sende inn spørsmål:
http://live2.tv2.no/underholdning/bloggerne/#desktop
Jaja, så måtte jeg som 32 åring for første gang i mitt liv oppleve å finne en slags jødefiendtlig trussel på en vegg. Nærmere sagt stueveggen til kjæresten min. Det skal sies at den veggen brukes som en slags grafittivegg, men synes ikke den nye taggen var spesielt inspirerende, hyggelig eller koselig. Faktisk var den både skummel og ekkel og jeg håper jeg aldri trenger å treffe det mennesket som skrev det. Heldigvis var det ikke room-maten hans! Et eller annet nachspielhue har uansett tatt seg friheten til å gå inn på rommet til kjæresten min og fått for seg at det var en fet tagg. Det at han for noen skarve uker siden fikk seg jødisk kjæreste mistenker jeg at kan ha noe med saken å gjøre. Her har vi altså voksne folk, som drikker seg fulle og skriver “Jøder er sånn ca. ok. Hmmm. Nei. Aldri!” PÅ VEGGEN TIL MIN MANN. Motbydelig er det.
Jeg er faen meg målløs. Jeg vet ikke ha det betyr engang. Ser ut som og i følge ordlyden fremtår det som en mentalt tilbakestående wannabee nazist har vært på ferde. Herregud. Hvis du først skal hetse jøder og strekke det så langt at du skriver hetsen din på veggen til en som er sammen med en jøde så ha baller nok til å skrive noe skikkelig nazi-shit a forbanna taper.
Grrrrrr.
Kan ikke skjønne hvorfor jeg er hypokonder dere…
Im begging for it
Nå sa jeg til moren min at jeg hadde vondt i ryggen og da hun spurte om hvor, rullet øynene hennes tilbake i skallen da hun hørte at det var mellom det ene skulderbladet. Dette er ikke uvanlig reaksjon hos familien Aabel. Frisk i minnet husker jeg den gangen hun var oppriktig bekymret for om jeg måtte amputere fingeren da jeg hadde litt verk og et stygt sår på langefingeren. LOL
En typisk samtale:
Mamma: La meg vise deg en øvelse du kan gjøre når du har vondt i ryggen
Meg: du veit ikke hvilken del av ryggen jeg har vondt i engang….?
Mamma: er det ikke korsryggen da?
Meg: Uhm, nei det er mellom det ene skulderbladet.
Sjokk, vantro, frykt og øyerull.
We need to intubate
Meg: Hva faen var det? Var det et “det hadde jeg da jeg fikk hjerteinfarkt-fjes??”
Mamma: ja, jeg liker ikke det.
Meg: JEG ER 32 ÅR!!! Jeg strakk ryggen i går da jeg skulle løfte noe! Jeg vet hva som skjedde. Slapp av. Ikke frik meg ut. JEG ER 32 ÅR!
Mamma: Ja, hva skjedde da? (tror ikke på meg)
Meg: VRÆÆÆÆÆÆL!!!!!
Sucktion!
Jeg er ikke så glad i å bli kalt PR-kåt fordi det høres ut som om man nyter så hardt å bli sett. På en måte gjør jeg jo det, men det er i all hovedsak fordi jeg er så innmari glad i å bli hørt. Radio er mitt favorittmedie. Du kan preike så mye du vil, bli hørt av vanvittig mange og slippe den forfengelige, selvbevisste mareritt obsession greia man får av å bli filmet. But a guuurls gotta do what a gurls gotta do. Å lage TV-serien Bloggerne er oppriktig noe av det smarteste og gøyeste jeg gjorde i hele 2013. Nå har jeg jo blitt vant til å bli filmet! De første gangene jeg skulle bli det holdt jeg på å krepere. Og gå inn i angstpsykose samtidig.
Men selvom jeg er svær i kjeften, langer ut mot folk både her og der om de provoserer meg, tar i mot mengder med kjeft og hets fra folk som er uenige hver uke er det en ting som får meg til å skjelve i buksene enda. Å holde foredrag.
På toppen av dette har jeg fått noen hendvendelser om å holde foredrag jeg simpelten ikke kan si nei til. Det er FOR bra for biznizzen. Og ikke minst smigrende at noen gidder å høre på meg prate om de tingene jeg kan best.
Et flott bilde av meg fra da jeg satt i panelet hos godeste Tørnquist. Ser du nervene? Hehhehehe….
Men bortsett fra yoga-teknikker, valium eller alkohol. Hva gjør man med foredragsnerver? Jeg kommer meg helskinnet igjennom, men ser frem til den dagen jeg kan ha holdt et foredrag uten å ha hatt lyst til å schpy først.
Mitt mål er å bli så full av meg selv, selvsikker og cold as ice at jeg må hoppe i strikk for å kjenne nervene dirre. Jeg er drittlei nerver. De spiser meg opp.
Suzie
http://bodonu.no/hadde-du-lagt-pa-deg-20-kilo-hadde-ingen-sagt-en-javla-dritt-til-deg/
Hilde Kyllo er lei av å forsvare de sunne valgene hun tar for seg og sitt barn.
“Hadde du lagt på deg 20 kilo hadde ingen sagt en jævla dritt til deg!”
Ok… Hvor skal man begynne. Jeg begynner med: jeg HAR ved en anledning lagt på meg 20 kilo og selvom frøkna som tror syltetøy er satan innbiller seg at denne vektøkning foregikk i stillhet kan jeg informere om at hun tar feil. Har aldri følt meg jævligere i mitt liv. Først og fremst fordi folk sa helt fantastisk mye stygge ting til meg.
Tenk å si til bestemora si at man ikke kan spise syltetøy a? Fordi det er sukkergele. AHHAHAHHA!!! Jeg dauer. The world has gone mad. Brødskiver med sirup var sikkert livretten til alle bestemødre i landet da de var barn.
Sukkerbomber? HONESTLY. Jeg blir helt matt. Høres ut som sukker er LCD i pulverform som vil ødelegge livet til barna våres. Well newsflash: it wont. Sukkervhengighet er ikke til å spøke med og barna skal ikke ha for mye av det, men for christ sake. For en frykt å spre. Vi trenger en ny diagnose: FOFF. Fear Of Fattening Food. Hahah. Prøv å si det i full alvor: stakkars. Hun lider av FOFF.
Det er vel strengt tatt sant at det ikke er noe sunt med raffinert sukker uansett hor mye man skulle ønske det. Men det er ikke sunt å lide av FOFF heller. Hahahah.
Den nye offerrollen: BUHUH, dont hate me cause I’m beautiful.
Eller som vi sier på norsk: det er dritkjipt å være tynn og sunn og pen og sukesessfull OGSÅ :(((( For det er så mange som er MISUNNELIGE på meg. It hurts. It really hurts.
Grrrrrr.
Jeg fatter det ikke. Jeg er tilnærmet normal, men det er en ting eller to som jeg anser som meget unormalt med meg selv. For det første er jeg glemsk som en dement. Og det er det som inspirerte dagens innlegg. Det er en hel bråte med ting i min husholdning jeg simpelten ikke har evne til å kjøpe inn før det er tomt. Og så må jeg gå rundt gjerne en dag eller to, ofte opptill en uke før jeg får kjøpt inn nytt. Uansett hvor mye det plager meg og savnes i hverdagen, glemmer jeg alltid å kjøpe det jeg trenger mest når jeg er i butikken.
Her er listen over en del ting som går tomt før jeg rekker å kjøpe nytt:
* Dopapir
* Tørkerull
* Sun oppvasktabletter
* Knekkebrød
* Lyspærer
* Vaskemiddel
* Batterier
* Barberblader
* Tannpasta
* Yoghurt til ungen
* Balsam
Hva glemmer du å kjøpe?
Suzie
suzanneaabel 